Folkediktning og folkeviser. Ali asghar Jafari.



Med norsk folkediktning mener vi litteratur som er blitt til i eller etter middelalderen.
Litteraturen har levd på folkemunne fra generasjon til generasjon.
I den norske folkediktningen har ingen av verkene noen kjent forfatter. Litteraturen ble hovedsakelig samlet inn i nasjonalromantikken og da var Asbjørnsen og Moe de fremste eventyrsamlerne.
Folkediktningen forteller oss mye. bl.a. om hvordan samfunnsforholdene var, hvordan de tenkte og hva de trodde på i gamle dager.

Vi kan dele folkediktning i tre hoved grupper:

Eventyr.
Sagn.
Folkeviser.

Folkeviser er viser som oftest handler om kjærligheten. Folkevisene ender som oftest sørgelig fordi hensynet til slekt og samfunn må komme foran kjærligheten. Folkeviser brukes som oftest til dans som f. eks. ringdanser og folkedanser. I folkeviser kommer hovedpersonens tanker frem, i motsetning til sagastilen. Folkeviser var som vanlig lange fortellinger som ble fortalt av forsangere som sang selver historien, og refrenget syngte alle som danset. Altså, det ligger en historie bak visen.